Arbeidsplasser taper på å overse kvinnehelse

Sykefravær koster norsk arbeidsliv mer enn 150 milliarder kroner hvert år. Samtidig viser statistikken at kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn. Til tross for dette er kunnskap om kvinnehelse fortsatt i liten grad integrert i hvordan virksomheter arbeider med arbeidsmiljø, forebygging og arbeidsevne.

Kvinnehelse representerer et betydelig samfunnsøkonomisk potensial. Mangelfull oppfølging av kvinnehelse alene å koste samfunnet rundt 59 millioner kroner årlig ifølge NOU 2025:5. Når mørketall tas med i beregningen, kan de reelle kostnadene være langt høyere. Samtidig peker utredningen på at tiltak som styrker kvinners arbeidshelse kan gi gevinster i milliardklassen dersom flere står lenger i arbeid. Dette indikerer en viktig sammenheng som ofte overses: helseutfordringer knyttet til biologiske livsfaser kan påvirke energi, konsentrasjon, arbeidsevne og tilstedeværelse i arbeidslivet.

Økt kunnskap om hvordan biologiske livsfaser påvirker helse kan bidra til bedre dialog mellom ansatte og ledelse, mer målrettede tiltak, tidligere forebygging og økonomiske besparelser.

Helseutfordringer gjennom livsløpet

Mange av helseutfordringene kvinner møter i arbeidslivet starter tidlig i livet. Forskning viser at rundt 40 prosent av jenter på videregående skole opplever alvorlige menstruasjonssmerter, og et stort flertall rapporterer premenstruelle symptomer (MINA-studien, 2025). En del utvikler kroniske tilstander som endometriose, en sykdom som rammer omtrent én av ti kvinner. Dette betyr at mange kvinner går inn i studier og arbeidsliv med helseutfordringer som allerede påvirker konsentrasjon, energinivå og arbeidsevne.

Senere i livet møter mange nye helseutfordringer knyttet til graviditet og fødsel. Internasjonal forskning viser at rundt 30 prosent av kvinner opplever fødselsskader, blant annet fremfall eller lekkasjeproblemer (WHO og The Lancet, 2024). Nyere studier tyder også på at ubehandlede fødselsskader kan bidra til økt sykefravær når kvinner vender tilbake til arbeid.

Den livsfasen som påvirker flest kvinner i arbeidslivet er overgangsalderen. Forskning viser at de fleste kvinner opplever symptomer i denne perioden, og en betydelig andel rapporterer moderate til alvorlige plager. Rundt 44 prosent av kvinnene oppgir at overgangsplager påvirker arbeidsevnen (Beisley m.fl., 2022; Verdonk m.fl., 2022). Til tross for dette er overgangsalder fortsatt et tema som i liten grad adresseres i arbeidslivet.

Sammenhengen mellom helse og sykefravær

De vanligste årsakene til sykefravær blant kvinner er muskel og skjelettplager, psykiske belastninger og sykdommer i nervesystemet. (Faktaboken Arbeidsmiljø og helse 2024)

Flere av disse diagnosene overlapper med symptombilder som ofte oppstår ved hormonelle endringer og langvarig stressbelastning. Når slike utfordringer ikke fanges opp tidlig, kan korttidsfravær gradvis utvikle seg til langtidsfravær.

Når ansatte først faller ut av arbeidslivet over lengre tid, viser statistikken at veien tilbake kan være krevende. For virksomheter betyr dette tap av kompetanse og erfaring. For den enkelte kan det innebære tap av tilhørighet, nettverk og økonomisk trygghet.

Et forebyggingsperspektiv

Fra 2026 er kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere presisert i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgivere har et ansvar for å forebygge belastninger knyttet til blant annet arbeidsmengde, organisering og støtte i arbeidshverdagen.

Dette gir også en mulighet til å arbeide mer systematisk med faktorer som påvirker arbeidsevne over tid. Økt kunnskap om hvordan biologiske livsfaser påvirker helse kan bidra til bedre dialog mellom ansatte og ledelse, mer målrettede tiltak, tidligere forebygging og økonomiske besparelser.

Når helse forstås i sammenheng med arbeidsevne, åpner det for nye perspektiver i arbeidet med arbeidsmiljø og sykefravær.

Et uutnyttet potensial

Kvinnehelse er derfor ikke bare et spørsmål om helsepolitikk. Det er også en del av arbeidslivets bærekraft og et område med betydelig potensial for utvikling.

Mange virksomheter arbeider allerede systematisk med sykefravær, arbeidsmiljø og tilrettelegging. Spørsmålet er om kunnskap om kvinners biologi og livsfaser også er en del av dette arbeidet.

Hvis ikke, kan det ligge et uutnyttet potensial nettopp her.

Vil du vite mer om hvordan økt kunnskap om kvinnehelse kan bidra til lavere sykefravær og økt lønnsomhet i din virksomhet? Les mer om arbeidet vårt i Fèmine eller ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale her.