Skal vi beholde kvinnene i arbeidslivet, må vi begynne før sykefraværet

Norsk arbeidsliv har lenge vært opptatt av sykefravær. Vi måler fraværet, følger utviklingen og setter inn tiltak når arbeidsevnen allerede er redusert. Samtidig står vi overfor en større utfordring: Vi trenger at flere mennesker kan stå godt i arbeid gjennom et lengre arbeidsliv.

For å lykkes med dette må vi begynne tidligere. Vi må forstå mer av det som påvirker arbeidsevne og kapasitet før belastningen blir så stor at sykefravær blir nødvendig. Her mener vi kvinnehelse må få en langt tydeligere plass i norsk arbeidsliv.

Kvinners helse påvirkes gjennom ulike livsfaser, samtidig som arbeidslivet i stor grad er organisert rundt en forventning om relativt stabil kapasitet. Skal vi beholde kompetente kvinner gjennom hele yrkeslivet, trenger vi derfor et skifte fra å håndtere sykefravær til å arbeide mer systematisk med arbeidshelse, forebygging og kapasitet.

Kvinnehelse er også et spørsmål om arbeidskraft

Kvinnehelse har lenge først og fremst blitt behandlet som et individuelt helseanliggende. I arbeidslivet må vi løfte perspektivet. Menstruasjonsrelaterte plager, fertilitetsbehandling, graviditet, tiden etter fødsel, perimenopause og menopause kan påvirke kvinner svært forskjellig. I tillegg kommer søvn, stress, smerter, psykiske belastninger og den totale belastningen mellom arbeid og privatliv.

For noen får dette liten betydning for arbeidshverdagen. For andre kan perioder med hormonelle eller helsemessige endringer påvirke blant annet søvn, energi, konsentrasjon, stresskapasitet og arbeidsevne. Dersom virksomheten først møter dette når medarbeideren har blitt sykmeldt, har vi mistet verdifull tid og mange muligheter for tidligere støtte.

Kvinnehelse i arbeidslivet handler derfor ikke om å gjøre normale livsfaser til sykdom. Det handler om å forstå hvordan helse og arbeidsmiljø påvirker hverandre, og om å skape rammer som gjør det mulig å stå i arbeid også gjennom perioder hvor kapasiteten endrer seg.

Vi må flytte oppmerksomheten fra fravær til arbeidshelse

Sykefravær er ofte det synlige resultatet. Det forteller oss langt mindre om det som skjedde i månedene eller årene før fraværet oppstod.

En medarbeider kan over lang tid ha kompensert for dårlig søvn, smerter, konsentrasjonsutfordringer eller redusert kapasitet. Hun møter på jobb og leverer, men bruker stadig mer av sine tilgjengelige ressurser på å opprettholde samme funksjon. Når belastningen tilslutt blir for stor, kan fraværet komme relativt raskt.

Et mer forebyggende arbeidsliv må derfor være opptatt av hva som gjør at mennesker kan fungere godt i arbeid, ikke bare hva vi gjør når de ikke lenger kan det. Det innebærer å bygge kunnskap hos ledere, skape tryggere samtaler og gi virksomheten mulighet til å gjøre mindre tilpasninger tidligere.

Det er en annen måte å tenke sykefraværsarbeid på. Målet er ikke å unngå all sykdom eller alt fravær. Målet er å skape et arbeidsmiljø som i større grad beskytter og støtter arbeidsevnen over tid.

En av de viktigste erkjennelsene er at norske virksomheter ikke nødvendigvis trenger enda et nytt system. De fleste har allerede mye av infrastrukturen som kreves.

Lederen skal ikke diagnostisere, men må kunne forstå

Når kvinnehelse løftes inn i arbeidslivet, oppstår det noen ganger en bekymring for hvor grensen mellom arbeidsgiver og helsevesen går. Den grensen skal være tydelig. Lederen skal ikke diagnostisere, behandle eller vurdere medisinske årsaker.

Men ledere må kunne snakke om hvordan helse påvirker arbeidshverdagen.

En leder trenger ikke vite hvilken diagnose en medarbeider har for å kunne undersøke hva som gjør arbeidsdagen vanskelig, hvilke oppgaver som fortsatt fungerer godt, om belastningen kan organiseres annerledes eller om en mindre justering kan bidra til at medarbeideren opprettholder arbeidsevnen.

Dette krever mer enn gode intensjoner. Ledere trenger kunnskap, språk, verktøy og handlingsrom. De trenger også støtte fra virksomheten rundt seg, slik at tilrettelegging ikke blir avhengig av hvor trygg eller engasjert den enkelte leder tilfeldigvis er.

Kunnskap alene skaper ikke endring

Interessen for kvinnehelse i arbeidslivet har økt betydelig. Flere virksomheter tilbyr foredrag, temadager og kurs, og det er en viktig utvikling. Økt kunnskap er nødvendig for å bryte ned tabu og skape forståelse.

Men kunnskap er bare første steg.

Dersom kvinnehelse skal få reell betydning for sykefravær, arbeidsmiljø og det å beholde medarbeidere, må kunnskapen omsettes til praksis. Den må inn i måten virksomheten arbeider med ledelse, HMS, arbeidsmiljø, sykefraværsoppfølging, medarbeidersamtaler og tilrettelegging.

Det er først når en leder vet hva hun eller han skal gjøre mandag morgen når en medarbeider kommer med en utfordring, at kunnskapen begynner å få praktisk verdi.

Vi trenger ikke et nytt system for kvinner

En av de viktigste erkjennelsene er at norske virksomheter ikke nødvendigvis trenger enda et nytt system. De fleste har allerede mye av infrastrukturen som kreves.

De har etablerte prosesser for oppfølging og tilrettelegging, utfordringen er at kvinnehelse i liten grad har vært integrert i disse strukturene.

Derfor handler god implementering om å gjøre det virksomheten allerede har, bedre. En medarbeidersamtale kan inneholde bedre spørsmål. En leder kan lære å oppdage endringer tidligere. HR kan få tydeligere verktøy. HMS arbeidet kan inkludere belastninger som tidligere har vært lite synlige, og rutinene for tilrettelegging kan bli mer relevante for ulike livsfaser.

Når kvinnehelse integreres på denne måten, blir det ikke et prosjekt ved siden av virksomhetens øvrige arbeid. Det blir en del av godt arbeidsmiljø og god ledelse.

Fra individansvar til et felles ansvar

Mye av kommunikasjonen rundt kvinnehelse har tradisjonelt handlet om hva kvinnen selv kan gjøre. Søvn, kosthold, fysisk aktivitet, stressmestring og medisinsk oppfølging kan naturligvis være viktig. Men når vi snakker om kvinnehelse i arbeidslivet, kan ikke hele ansvaret legges på individet.
Vi må også se på organisasjonen rundt henne.
Hvordan er arbeidet organisert?
Hvilket handlingsrom har lederne?
Hvor tidlig fanges utfordringer opp?
Finnes det trygghet for å fortelle at kapasiteten har endret seg?
Vet lederen hvordan en slik samtale skal håndteres?
Og finnes det rutiner som gjør at gode løsninger faktisk kan gjennomføres?
Arbeidshelse skapes i samspillet mellom individ og arbeidsmiljø. Derfor må også ansvaret deles mellom medarbeider, leder, HR, HMS, virksomheten og, når det er nødvendig, helsevesenet og andre aktører.

Den store endringen skjer når kunnskap blir struktur

Norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer knyttet til sykefravær, tilgang på arbeidskraft og behovet for å beholde kompetanse. Samtidig har vi en betydelig mulighet. Mye av det som skal til for å skape endring finnes allerede inne i virksomhetene.

Det som mangler, er kunnskap om hvordan kvinnehelse påvirker arbeidslivet og en struktur for å omsette denne kunnskapen til handling.

Dette er kjernen i Fèmines arbeid. Vi mener ikke at kvinnehelse skal være et enkeltstående prosjekt eller en årlig markering. Arbeidet må forankres i virksomheten og utvikles over tid. Ledere trenger kompetanse. HR trenger verktøy. Medarbeidere trenger trygghet. Virksomheten trenger innsikt i egne behov, og tiltakene må kunne evalueres og videreutvikles.

Det er slik en større endring kan begynne.

Ikke gjennom ett enkelt tiltak, men gjennom at kvinnehelse gradvis blir en naturlig del av hvordan norske virksomheter arbeider med mennesker, ledelse, arbeidsmiljø og kapasitet.

Fra sykefravær til et arbeidsliv som forebygger

Fremtidens arbeidsliv trenger ikke ledere som kan mer medisin. Det trenger ledere og virksomheter som forstår mennesker bedre.

Når vi klarer å møte medarbeidere tidligere, forstå hva som påvirker kapasiteten og skape rom for gode løsninger før belastningen blir for stor, flytter vi arbeidet fra reparasjon til forebygging.

Det kan bidra til at flere kvinner får mulighet til å bruke kompetansen sin, utvikle seg og stå godt i arbeid gjennom flere livsfaser.

For Fèmine er ambisjonen større enn å skape mer oppmerksomhet rundt kvinnehelse. Vi ønsker å bidra til at kunnskapen faktisk endrer norsk arbeidsliv.

Fra kunnskap til handling. Fra sykefravær til arbeidshelse.

Ta kontakt med oss dersom din virksomhet ønsker å gå fra kunnskap til konkret og systematisk arbeid med kvinnehelse.